Kommunereform / Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD)

Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD)

Publisert 09.12.2014 12:51,
Sist oppdatert 12.06.2015 12:01

 

Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet.

Tidsplan for kommunereformen: 

  • Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid.
  • Høst 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten 2016.
  • Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen.
  • Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing.
  • Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak.
  • Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene.

 

Ekspertutvalgets delrapport:

Et ekspertutvalg ledet av Signy Vabo leverte sin første delrapport 31.03.14. Her kan du lese rapporten "Kriterier for god kommunestruktur".

 

Kommuneproposisjonen 2015 (Prop 95 S)

I Kommuneproposisjonen ble tidsplanen bl.a. for reformarbeidet presentert.

Det legges opp til to ulike løp i reformperioden. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015 følges opp med kongelige resolusjoner. For de andre kommunene legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017.

Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Sammenslåtte kommuner vil også kunne få reformstøtte.

Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser.

I arbeidet med proposisjonen 2017 vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn.

Meldingsdelen i kommuneproposisjonen kan du lese her.

 

Ekspertutvalgets sluttrapport

I sluttrapporten har utvalget sett på hvilke kriterier kommunene bør oppfylle for å kunne ta på seg nye oppgaver. Utvalget har vurdert eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å flytte.

Ekspertutvalgets sluttrapport kan du lese her.

 

Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner

Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 20. mars 2015, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Meldingen gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Meldingen varsler også en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, og omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået.

Dokumentet kan du lese her.